Veivalget 

Du ser skiltet en god stund før du kommer til veikrysset. Langsomt bremser du ned for å kunne orientere deg. Flere biler foran deg har også senket farten for bedre å kunne se de alternative traseene. Alle må vente en stund på en bil som bare sirkulerer i rundkjøringen uten å forlate den. Du smiler av fenomenet og tenker på situasjoner hvor du selv har gjort det samme, på grunn av usikkerhet eller fordi du var litt for sen med å velge en gitt exit. Til slutt er det din tur. Rigid står det på skiltet som peker mot høyre. Fleksibel er navnet på det som viser vei til venstre. Utkjøringen rett fram gjennom rundkjøringen har ikke noe skilt som viser hvor eller hva veien leder til. Det er tydelig at bilistene i forveien må vite hvor de har tenkt seg og at veien rett fram var navngitt på et tidligere tidspunkt, lenge før du kom til rundkjøringen. Det er ikke mye tid tilgjengelig her og nå for å gruble. Biler samler seg opp bak deg og du kan bare ikke stoppe midt i veibanen for å tenke. Du blir fort klar over at dette valget burde du vært forberedt på før du kom til rundkjøringen. Det hadde nok vært smart om du hadde brukt litt mer tid med kartet før du satte deg bak rattet. Men et valg må du jo ta og det måtte gjøres akkurat nå. Litt flaut tillater også du deg en ekstra runde med lav hastighet, slik at du kan få tid til å tenke deg om. Du merker fort at så godt som alle bilene kjører av til venstre men i hver fall èn trekker mot høyre. Du registrerer også at ingen av bilene du kan observere kjører rett fram, men nå er det du som må gjøre ditt valg. Hvor har du tenkt deg? Hva er målet med reisen? Hva vet du om alternativene? Og akkurat der forlater vi deg i rundkjøringen. Beklager denne litt brå av-slutningen, men ønsker deg lykke til med veivalget. Beslutningen er 100% din egen og ingen kan ta over rattet for deg og geleide deg en eller annen vei. I prinsipp sitter du faktisk alene i bilen og det gjør egentlig alle de andre bilistene også. Ingen kollektive tilbud er gyldige. Selvfølgelig har sikkert flere av trafikantene noen med seg i bilen, som uten tvil kan være behjelpelige med veivalget. Men tro meg, baksetehjelpere garanterer så visst ikke at den rette destinasjonen nås. Sjansen er vel heller stor for at forvirringen blir ennå større hvis flere skal blande seg inn i vurderingen. Å delegere dette valget til andre, når du sitter ved rattet og bilen er din, representerer faktisk en risiko. Mens du grubler og tenker, kan vi jo se litt på hvor de ulike avkjørslene leder til. At det hele er en symbolsk illustrasjon eller en moderne lignelse, har du sannsynligvis allerede forstått. Rigid eller fleksibel kristen. Den fleksible og den rigides ideologiske motpol er ikke den andre, men en moden og balansert tro, som er fleksibel med det uvesentlige og rigid med det som er både uforanderlig og viktig.   Det fleksible veivalget. Mange års erfaring i et arbeid hvor menneskers psyke og legning står i fokus, har vist meg at noen tydeligvis har en psykologisk betinget grunnmentalitet eller personlighetsvinkling som i utgangspunkt er rund, tilpasset og fleksibel. Hvordan og hvorfor de ble formet slik av henholdsvis arv, miljø eller kanskje valgt eller påtvunget miljøarv, er ikke temaet for denne artikkelen, men tilfeldigheter er ganske utelukket. De fleksible har i hvert fall lite teft for nøyaktighet og eksakthet. Så lenge ting noenlunde tikker og går - det meste av tiden - er de fornøyde. Denne litt slappe innstillingen gjør at de misliker eller nesten avskyr det som er absolutt og udiskutabelt. “D’ekke så farlig” blir opplevd å være et trygt referansepunkt eller holdningsmotto, og det uttrykker seg på omtrent alle livets områder. De har vanskeligheter med å se helhet og tingenes sammenheng. Den teologi de føler seg komfortabel med, slipper heller ikke unna denne psykologiske preferansen. Det er altså ikke bibelens innhold som styrer den tro og lære de føler seg komfortabel med, men det av bibelens innhold som passer med deres psyke og legning. På det åndelige området vil kristne med den fleksible ballasten, finne lite indre motivasjon til å sette seg inn i litt dyptgående bibelske temaer. Grunnen er at ingenting oppleves å være viktig nok til å studeres grundig. De foretrekker de store og enkle linjene og har lite til overs for dype teologiske temaer. De ser ofte på det spesifikke som ubetydelige kjepp-hester. Den åndelige næringen de foretrekker, inneholder derfor mye “melk” og svært lite “fast føde”, (Heb. 5:12).  Siden deres teologiske kunnskap av den grunn er begrenset, er de ekstra sårbare for andres manipulering og påvirkning. De aksepterer lett det som ikke er bra, siden det er veldig lite som betyr mye for dem. I tillegg til at liberale kristne miljøer tiltrekker seg fleksible kristne, kan det også se ut til at kristne mennesker med fleksibel psyke lett produserer liberale kristne miljøer.   Det rigide veivalget. Den rigide personligheten finner ofte ikke sjelefred før det meste er satt i et oversiktlig system. Som regel mener slike mennesker at de fleste spørsmål bare har ett svar. Ting blir svart eller hvitt og skal hates eller elskes. Finner du èn liten ting som burde vært annerledes og som ikke i seg selv er fullkomment, blir det for denne mentaliteten naturlig å ta avstand fra alt. Det blir som regel vrient å dyrke et nært vennskap med den rigide, for eventuelle svakheter og begrensninger du sleit med i fortiden, eller kjemper med i dag, blir ofte årsaken til at du som individ må forkastes. Den rigide personligheten blir svært ofte også en rigid kristen. Dette har selvfølgelig ikke noe med bibelens kristendom å gjøre, men styres av den rigide mentaliteten. Bibelens innhold og budskap blir ikke vurdert ut fra sin egen prioritering. Et enkelt vers vil ofte være tilstrekkelig for å utarbeide et trosdogme, selv om andre vers i samme kapittel gjør det klart at tolkningen blir feil. Da kan en ubetydelig uttalelse i Skriften omformes til et sentralt sannhetspunkt som ikke står i et normalt forhold til alt annet. Meget sjelden finner du en rigid person som behersker den edle og modne kunst i praksis å skille mellom sak og person. På et teoretisk plan kan nok den rigide hylle og tale vel om denne evnen, men det blir omtrent umulig å implementere ferdigheten i møte med mennesker. Alle eventuelt gode karaktertrekk overskygges lett av det ene som ikke er relativt perfekt. Bagateller blir sentrale kjepphes-ter og sentrale bibelske sannheter nedvurderes til ubetydelig vedheng. Men tillat meg i den sammenheng en aldri så liten advarsel. Hvis du opplever at du selv befinner deg på den motsatte siden av denne vektskålen, er det skremmende vanlig fra det holdet nettopp å betrakte vesentlige og sentrale sannheter som bagateller. Da burde vi vel trå varsomt før vi løfter en pekefinger. Hva om begge veivalg fører galt av sted? Det er rimelig å anta at mange av fariseerne på Jesu tid må kunne kategoriseres som rigide i sin religiøse bevegelse. Men de hadde ikke selv noen opplevelse av å være verken onde eller fanatiske. Skal vi gi dem kredit for det? De var nidkjære for en sannhet de trodde på 100%. De var redde for at Jesus og hans disipler skulle begynne en revolusjon som til slutt ville tvinge okupasjonsmakten til å gripe inn på en slik måte at alle jøder ble rammet. De ønsket å stanse det de mente var en farlig utvikling. Hvis vi tillater oss fortsatt å ha det kristne budskapet og det kristne livet som referanse, kan du også merke deg at den rigide ikke er verken ondsinnet eller ugudelig. Veien som går rett fram. Både rigide og fleksible kristne, vel og merke hvis de er engasjerte i det de tror på og ikke er lunkne og likeglade, er vanligvis oppriktige og ønsker å følge Gud og de sannheter de oppda-ger i Skriften. Vi må tro at de begge har som mål å være ekte i sin gudstro, og at deres rigiditet eller fleksibilitet er et hovedverktøy for å lykkes med nettopp det. Når dette er hevdet, for begge kategorier troende, er det ikke til å unngå at ordene ekstrem og fanatisk ligger på lur. Men kanskje begge disse ordene med fordel kan benyttes i en beskrivelse av begges veivalg?   Både den rigide og den fleksible kristne må kunne kalles ekstreme, i den forstand at de begge har plassert seg på hver sin ekstremitet i forhold til innholdet i Bibelens sammenheng. . Men begge har like store vanskeligheter med både selvinnsikten, slik at de kan se sin egen situasjon, og med å forstå helhet og sammenheng. Å si at 2 pluss to er 5 blir like galt som å si at svaret er 3. Den teologi de begge brenner for, slipper ikke unna deres egen personlige og individuelle indre psykologiske miljø. Kristendommen for den fleksible blir derfor like subjektiv og selektert som den er for den rigide. Begges ideologiske motpol er ikke den andre, men en moden og balansert tro, som er fleksibel med det uvesentlige og rigid med det som er uforanderlig og viktig

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 48 (15. årgang) 1 /2007

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no